Verdier

Oppgave 3

Verdier er viktig… ikke bare for deg selv, men også i samfunnet. Hvordan ville samfunnet vært om alt hadde hatt samme verdi? Om en bil og en sko hadde samme verdi? Da hadde det nok ikke blitt balanse i samfunnet og folk hadde nok ikke kunne vært på samme måte. Å stjele for eksempel: om å stjele en bil og en sko hadde vært det samme. Nå sier jeg ikke at det er rett å stjele, men en sko har i den virkelige verden mindre verdi enn en bil. Da ville det blitt feil med den samme straffen. Derfor mener jeg det ikke blir balanse i samfunnet om verdiene er like.

Men, hva er det som har høy verdi? Hva er viktig for folk flest og hva er viktig for samfunnet? Er status viktigere en materielle ting? Ære for eksempel vs. en litt sprekere bil enn naboen.  For meg er det, det. Å bli sett opp til er viktigere enn å ha modellen bedre en naboen. Andre liker materielle ting, men bryr seg ikke om hvordan folk ser på de. I samfunnet da? Skal vi ta vare på kysten eller borre etter olje? Er de milliardene Norge får inn på oljen viktigere enn jobbene til fiskerne på nor-vest landet? Jeg tror det kommer an på om man spør en østlending eller en vestlending. Østlendingen ville nok valgt pengene, mens nor- vestlendingen ville tatt jobbene.   Spør man en fra vest landet får man et tredje blandet svar vil jeg nok tro.

Havamål

Vanklok mann
veit alt, han trur,
der mellom bergi han bur.
Men naar framandfolk
honom finn,
raadlaus røynest han daa.

Middels klok
bør en mann være,
ikke altfor klok;
fagreste livet
lever den mannen
som vet måtelig mye.

Jeg likte leveregel 55 best fordi den tar opp at man ikke skal late som man veit mer enn man kan. Det kan føre til at du dummer deg ut når du er blant folk som er vise. Det er utrolig flaut å drite seg ut. Å si en hvit løgn bare for å virke smart. Man føler seg ikke smart når man blir konfrontert da. Da mener jeg du blir sett på som visere vist du innrømmer at du ikke kan det på en litt ydmyk måte.

Så morsomt!

«Så morsomt»

Vi kjenner vel alle til «hele Norges Mullah»,  «Mullah Krekar»? Mannen som har gjort sport i å «lure» norske myndigheter i en årrekke. Helt siden han kom på FNs terrortrusselliste i 2006 har han klart å vri seg unna en vær påstand. Han har både sendt og mottatt trusler. Sist gang endte han opp på toppen av Oslo plaza, PÅ POLITIETS REGNING! Men nå er det slutt.

De neste fem årene skal «vår kjære mullah» sitte inne for drapstrusler. Yes! Da kan vi slite med han i fem år til.
-Send han ut!
Det er min personlige mening, men nok en gang har han sikra seg en ny periode som vår «nasjonal mullah». Kanskje får han ikke bevege seg fritt rund i det fri, men han har allikevel full mulighet til å kontakte sine «hjelpere». Han får også gratis mat og et flott rom. Han er ikke dum denne mannen.

På toppen av alt dette vender han en hel «østlig verden» mot Norge ved å juge så svetta renner på den største TV kanalen i Midt- Østen. Han kommer med påstander som får Norge til å fremstå som rene kommunist staten, med korrupsjon og propaganda. Og dette kommer fra en mann som jobber for å Islamisere Norge/verden. Er jo mye lettere å gjøre dette i et demokratisk land, enn et kommunistisk land! Er det ikke?

Men!.. Jeg må si jeg er imponert!

" Dette skaper jo ikke nok medieoppmerksomhet, tenker «Mullah».

 Så da tar vi likeså greit å feier til en TV2 kameramann med TV2s eget utstyr, og truer «halve» Norge på nytt, før han igjen blir arrestert for dette, etter intervjuet med Al Jazera, i TV2s egne lokaler!

Men kan dette brukes til noe positivt?

La oss ansette han som PR rådgiver bland politikkere i Norge… Han blir jo værende en stund allikevel. Det han klarer å utrette gjennom alle de «negative» tingene han gjør, er jo imponerende! Det hadde jo vært toppers for norsk politikk, om de kunne brukt disse negative hendelsene til å lede landet best mulig, istedet for å rakke ned på hverandre for å fremme seg selv som mobbere. Om de bare kunne lære av «de beste» så hadde man aldri hatt politiske skandaler, men taktisk spill i stedet! 

For det er jo passe naivt å tro at man får sendt ut denne mannen med det første. Han klarer vel å lure seg unna uansett... 

    

Korleis blir Halim dregen melom to kulturar? redigert

Korleis blir Halim dregen melom to kulturar?

Eg har valt dette spørsmålet fordi det er sentralt i romanen. Mange innvandrar får problem med å integrere seg i det «nye» samfunnet. Same problem har Halim.

Romanen handlar om Halim som blir dregen melom to ulike retningar. Far hans vil at han skal integrer seg i det svenske samfunnet, mens innvandrarvenner av han vil at han skal ta vare på kulturen hans.

Hovudpersonen Halim blir dregen melom to kulturar. Han klarar ikkje å bestemme seg om han skal ta vare på sin eigen kultur slik som Dalanda og mange av hans venner vil eller om han skal integrere seg i samfunnet i Sverige slik som faren vil.  Halim er usikker og litt redd trur eg. Han føler at dette er ein stor avgjere i hans liv og at det valet er viktig å gjere no.

Mange innvandrar slit med å integrer seg. Dei flytter saman i områder kor det bor mange med same bakgrunn. Dette gjer at dei ikkje får integrert seg. Ikkje får blanda seg inn med andre. Da blir det ein kulturkrasj. Når dei lukker seg slik frå resta av samfunnet lærer dei ikkje basiske ting som språk og normer like bra som dei burde. Dei blir ikkje involvert sosialt i samfunnet.

Men eg trur også at vi nordmenn kan bli flinkare til å integrere innvandrar slik at det blir lettare for dei å komma hit til Norge.  Det er veldig lett for nordmenn å la være å snakke med innvandrar. Det kan det være mange grunner til, men eg trur det er mykje kunnskap som manglar og at mange forhandsdømmer dei slik at dei ikkje får ein reel sjans.

Eg synes Halim burde halde begge moglegheitene oppe og vente med valet. Da trur eg at det vil bli meir naturleg for han. Da slipp han kanskje å ta eit val, men kan slappe av. Eg trur at han også treng meir kunnskap før han kan ta eit reelt val.

Flerspråklighet

Flerspråklighet

• Stadig fleire mennesker frå hele verden kommer i kontakt med hverandre.
• De største minoritetsspråkene i Norge er svensk, urdu, panjabi, engelsk, dansk, vietnamesisk, serbisk, bosnisk, tyrkisk og arabisk.
• Det er uenighet rundt samisk som offisielt språk.
• Det er flere definisjoner på flerspråklighet.
• Grade av flerspråklighet varierer uansett om vi definerer ut fra språkbeherskelser eller definisjon.
• Høsten 2005 var 15% av elevene v/ en skole innvandrere. …33 ulike språk….Dette gjenspeiler samfunnet.
• Status og maktforhold avgjør hvorvidt et språk blir påvirket av et annet.
• Sannsynligvis har reklame vært med på å spre språktrekk.
• Når ulike kretser og miljøer møtes blandes språket. (mye slang)
• I 2004 var det ca. 350000 innvandrere i Norge.
• I Norge er det flere hundre språk representert. 

Ukens spørsmål (uke 3)

Korleis blir Halim drotten melom to kulturar?

Eg har valt dette spørsmålet fordi det er sentralt i romanen. Mange innvandrar får problem med å integrere seg i det «nye» samfunnet. Same problem har Halim.

Romanen handlar om Halim som blir drotten melom to ulike retningar. Far hans vil at han skal integrer seg i det svenske samfunnet, mens innvandrar av han vil at han skal ta vare på kulturen hans.

Hovudpersonen Halim blir drotten melom to kulturar. Han klarar ikkje å bestemme seg om han skal ta vare på sin eigen kultur slik som Dalanda og mange av hans venner vil eller om han skal integrere seg i samfunnet i Sverige slik som faren vil.  Halim er usikker og litt redd trur eg. Han føler at dette er ein stor avgjere i hans liv og at det valet er viktig å gjere no.

Mange innvandrar slit med å integrer seg. Dei flytter saman i områder kor det bor mange med same bakgrunn. Dette gjer at dei ikkje får integrert seg. Ikkje får blanda seg inn med andre. Da blir det ein kulturkrasj. Når dei lukker seg slik frå resta av samfunnet lærer dei ikkje basiske ting som språk og normer like bra som dei burde. Dei blir ikkje involvert sosialt i samfunnet.

Men eg trur også at vi nor-men kan bli flinkare til å integrere innvandrar slik at det blir lettare for dei å komma hit til Norge.  Det er veldig lett for nor-menn å la være å snakke med innvandrar. Det kan det være mange grunner til, men eg trur det er mykje kunnskap som manglar og at mange forhandsdømmer dei slik at dei ikkje får ein reel sjans.

Eg synes Halim burde halde begge moglegheita oppe og vente med valet. Da trur eg at det vil bli meir naturleg for han. Da slipp han kanskje å ta eit val, men kan slappe av. Eg trur at han også treng meir kunnskap før han kan ta eit reelt val. 

Gruppediskusjon fredag 13/1

FREDAG 13. JANUAR 2012

Gruppediskusjon fredag 13/1

§På hvilken måte belyser romanen deres kulturmøter og integrering?

-Romanen er skrevet rinkeby svensk og oversatt til kebab- norsk, veldig muntlig og feil ordstilling. 

-Boka er kebab norsk. Derfor er det 

§Blir flerspråklighet omtalt, eller brukt i romanen? Vis eksempler!

Det blir brukt. Boka er oversatt fra rinkeby- svensk til kebab norsk. 

§Hvordan tror dere at konflikten i romanen utvikler seg? Hva har det med kulturmøter å gjøre?

-De første sidene beskriver personene. man får et innblikk i hovedpersonens hverdagsliv, å man får et inntrykk av hvordan hovedpersonen har det. 

Første uka

Hei!

Jeg skal i ukene fremover blogge om boka "Et øye rødt". Det er en bok skrevet på den svenske versjonen av det vi i Norge kalles "kebab norsk".

Dette skriver bokklubben om boka:

Et øye rødt

av

Jonas Hassen Khemiri

 ;

Andreas E. Østby

 (Oversetter)

Halim vrenger både hjernen og språket i jakten på seg selv og sin plass i Sverige og verden.

Gaver og utstyrLeveringstid: Ikke i salg

Legg i handlekurv
Veil pris: 299,-
Bokklubbpris: 59,-
Du sparer: 240,-

Leservurderinger:

     

Antall stemmer: 6

Presentert av Tuva Ørbeck Sørheim, redaktør i Bokklubben Nye Bøker

En sjenert svenske fra Tunis - Intervju med Jonas Hassen Khemiri

Per som hang med en trollfamilie - Utdrag fra Et øye rødtEt øye rødt var en sensasjon da den kom ut i Sverige. Kritikerne skrøt, og folket kjøpte 100 000 eksemplarer. Romanen hadde noe man tidligere hadde savnet i litteraturen - endelig lød en stemme blant Sveriges nye landsmenn. Men Et øye rødt er mer enn en innvandrers fortelling. Hovedpersonen Halim er først og fremst som enhver annen gutt, det være seg svensk, norsk eller marokkaner. Han er hard som asfalt utenpå, og myk som smilende egg inni. Med sitt selvsikre, usikre vesen sjarmerer Halim den mest kyniske leser, og får selv de mest humørløse til å le.
Gatas slang
For dette er Halims historie. Han utleverer seg selv og folkene rundt seg på en ublu og direkte måte. Observasjonene hans løper fra skarpe iakttakelser til vanvittige feiltolkninger, alt skrevet i et språk som bare kan tilhøre en 14 år gammel svensk-marokkaner. Halim skriver som han snakker. Grammatikken er ordnet etter eget hode, og ordene lånt fra gatas slang. For leseren kan det være overraskende at "bra dame" heter "sjmø kæbe", men etter et par sider blir det helt naturlig. Man skjønner at denne historien bare kunne bli skrevet i dette språket. Det er språket som formidler Halims personlighet, hans humor og hans stort sett totale mangel på selvinnsikt. Romanen er mesterlig oversatt av Andreas E. Østby, som har fått konsulenthjelp fra ungdommer bosatt i Oslo indre øst. På denne måten blir romanen også et moderne kulturuttrykk for en subkultur mange er nysgjerrige på.
Ensom, men ikke alene
Halims stålharde ytre skjuler en stor ensomhet. Når han i dagboka rakker ned på alle dustene med skråsikker arroganse, er det likevel sårheten som blir det tydeligste for leseren. Det er savnet etter moren som er død og borte, et fravær som er høyst nærværende både i Halims og farens liv, og i dagboka. Det er også en lengsel etter venner, og ikke minst etter en identitet han kan forsones med. Men ensomheten betyr ikke at Halim er alene.

Som leser blir man betatt av Halim, av hans hvite løgner, hans likefremme ærlighet, av språket og stilen. Vi vil ham så vel, og det ser faktisk også ganske lyst ut. For ut fra et tidvis tungt sinn skrives det en lys og lett fortelling. Dette er en bok til å bli glad av!

• Les hele Tuva Ørbeck Sørheims presentasjon

Jonas Hassen Khemiri
Et øye rødt
Originaltittel: Ett öga rött
Oversatt av Andreas E. Østby
Forlag: Gyldendal
Innb. 224 sider


Kilde: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1445813